Årets første bortetap
Det har seg noen ganger slik at ikke alle tap er ufortjent. FFK sitt mannskap med en gjennomsnittsalder på 16,5 år ble hakket for sterke for oss. Heltemot, enorm arbeidsinnsats og matching i duellstyrke skulle vise seg å bli oppskriften på at Aristokratene fikk beholde de tre poengene på Fredrikstad Stadion.
En lang tur til Fredrikstad med en «hektisk» avreise stod for tur på fredagskvelden. Vi skulle rekke å komme oss hjem fra jobb, ha kamppraten på stadion før vi dro, og komme oss av gårde med minibuss. I tillegg til en langtur som i utgangspunktet tar tre timer, ble den enda lenger grunnet kø igjennom Oslo. Vi måtte få utsatt kampstart til kl. 20.15, og ankom dermed Fredrikstad i god nok tid til å få roe og skru på match-hodet.
Vi som liker oss best langs Glommas bredde, pratet en del i forkant om akkurat det vi ble utkonkurrert på. Det handlet spesielt om presisjon, tilstedeværelse og konsentrasjon. Særlig konsentrasjonen blir utfordret når man er sliten, og man ikke får prestert optimalt med en lang og tung reisevei. Mangel på konsentrasjon påvirket tilstedeværelsen og presisjonen i stor grad, spesielt i første omgang. Kampen svingte litt, og lagene byttet på å ha ballen. Ingen av lagene var særlig presise, før det etter 13 minutter kommer et langskudd fra Fredrikstads Sara Reid som går over vår sisteskanse Christina. Dette er i utgangspunktet enkel keepermat, men sånn er det noen ganger. Vi rister av oss denne så fort vi kan, og tar mer og mer over kampen den siste halvtimen. Vi har mange cornere og dødballer som er halvfarlige. Presisjonen på siste tredjedel er ikke i nærheten av den standarden vi ønsker, og dette ble et tema i pausen.
Pausepraten går rolig for seg med enighet om at det er gode muligheter her. Vi går utpå matta med ny energi og et kamphode som endelig er på plass. Vi er klare for å fortsette der vi slapp, bare med enda større presisjon i spillet vårt.
Vi åpner 2.omgang med et pang! Fredrikstad låner knapt ballen, og vi har både langskudd, frispark og cornere som er så nære ved å gå inn at vi nesten ikke tror det vi ser. Vi klarer og evner faktisk ikke å få den ballen i mål, selv om alt annet er ganske så bra. Utover i kampen får vi enda større sjanser, hvor selv vår målfarlige spiss Isabella Sandberg har to 110 % sjanser som hun heller ikke makter å dytte inn bak Fredrikstad sin keeper. Utover i omgangen var det tydelig at vi begynte å bli slitne. En stor bane som vi ikke er vant til å spille på preger oss, og veien mot motstander sitt mål blir lengre og lengre. Kampbildet er mer jevnt nå, og på overtid sitter FFK sitt siste og avgjørende mål som dreper kampen helt og resultatet ender 2-0.
Rett etter fløytesignalet setter vi oss ned og tar en prat i laget. Det er godt å få luftet tankene, og det får vi også gjort. For nyopprykkede lag er det ikke alltid sånn at ting flyter og marginene er på vår side, og det må vi akseptere. Det vi derimot ikke kan akseptere, er at laget ikke gjør det vi blir enig om før kampstart. Det er noe som vil bli tatt tak i fremover. Elverum ønsker alltid å vinne fotballkamper, og når vi taper «kamper vi skal vinne» må det evalueres hvor vi står per dags dato. Deretter peke mot den retningen vi skal og gjøre jobben med den innsatsen som kreves for å nå dit. Heldigvis er vi på vei med kamp for kamp, og skritt for skritt.
Laget mot Fredrikstad i 4-3-3: Christina Liom, Vibeke Stolp Ekeland, Nora Værdal Eriksson, Camilla Klepaker Larsen, Kristine Skrutvold Skjæret, Tonje Kopperud Olsen, Stine Nordvold Lunde, Anna Vagstad Brunstad (K), Selma Berget, Linnea Rustad og Isabella Sandberg.
Innbyttere: Charlotte Buaune, Marte Tangen, Kristine Skybak og Frøya Eggen Blomsterlund.
Mandag 3. juni kl. 20.15 er vi tilbake på Elverum Stadion og Ås er laget som kommer på besøk. Vi håper på mange tilskuere, og kan love at innsatsviljen skal være på topp for å reise kjerringa og endelig ta 3 nye poeng på vår hjemmebane!