Fortjent tap

Elverum – Storhamar: 0-4 (0-3)

Etter to kamper mot Sarpsborg og Brumunddal der vi har skapt store sjanser og fortjent bedre, kan man ikke si det samme etter denne kampen.

Allerede fra start er vi dårlig på struktur og avstander. Prinsippene på godt soneforsvar er lagt igjen i garderoben, det blir fryktelig mye en-og-en og lite kollektivt i både forsvar og angrep.

Etter kun 8 minutter scorer Storhamar på en corner når vi glipper i markering og forlater sonene våre foran boksen, slik at en god Marte Leine nokså uforstyrret kan styre headingen i lengste. Vi virker shaky når vi har ball, og spiller overraskende ofte på oss balltap på egen halvdel. Kampbildet preges av mange innkast og frispark, og det blir lite flyt i spillet for begge lag.

Etter 20 minutter forsøker vi å spille oss ut av forsvar, men på ny er pasningsalternativene få, avstandene for store og vi får ett brudd i ubalanse som Storhamar mesterlig utnytter. 0-2 er et faktum og frustrasjonen brer seg både på benken og banen.

Dommeren for dagen har bestemt seg for en drikkepause halvveis i første omgang og laget får noen kjærkomne minutter til å samle troppene. Selv om resultattavla viser 0-2 er det ikke slik at Storhamar utspiller oss i banespillet, men vi blir fryktelig hardt straffet på feil, både i valg og struktur.

Til tross for enighet om at vi må opp i ringa, gjentar historien seg kun minutter senere når Storhamar får et helt ufarlig frispark på midtbanen. En lang ball går over både 1. og 2. forsvarer, spretter i bakken og setter stopperne våre litt sjakk matt, og til tross for fullstendig overtall i egen boks pirker Storhamar inn 0-3. Frem til pause får vi noe bedre kontroll og skaper noen halvsjanser mot slutten av omgangen.

I pausen tar flere ordet i garderoben, og det er en felles forståelse for at dette er noe av det dårligste vi har prestert i år. Her kan man hverken skylde på andre, uflaks eller forhold, men kun ta en titt i speilet på hva slags lag vi ønsker å fremstå som. Vi bytter inn flere spillere for å se om vi kan bringe inn litt ny energi og pågangsmot i 2. omgang, og de som kommer inn bidrar på en god måte.

2. omgang er langt mer jevnspilt. Vi har mye ball, men klarer ikke helt å bryte ned Storhamar. Dels fordi Storhamar er et godt lag og spiller oss lave, men også fordi avstandene blir store når vi har muligheten til å angripe.

Kvarteret før slutt kommer omgangens eneste mål, dessverre også denne gangen for Storhamar. Nok en gang er returjobb og kommunikasjon langt unna den standarden vi ønsker å ha.

Laget mot Storhamar i 4-3-3: Christina Liom – Andrea Knippa Løvberg, Cassandra Henriksveen, Nora Værdal Eriksson, Nora Merli-Moen – Linnea Rustad, Anna Brunstad, Stine Nordvold Lunde – Mille Myrvold, Marie Fengsrud Saug og Tonje Kopperud Olsen (K).
Innbyttere: Pernille Ingnes Fredrikson, Mariell Taraldset, Erle Lund Christiansen, Hedda Åslund Nilsen og Charlotte Buaune.

Til tross for et svært skuffende resultat er det slik at det er når vi taper vi kan ta lærdom av det. Jentene har vær selvransakende, og feilene som medførte målene er nokså lette å identifisere og jobbe med. En god og trygg spillergruppe står også godt når det butter imot, responsen og innrømmelsene i etterkant taler for at vi alle forstår hva vi må jobbe med i tiden som kommer.

Allerede i morgen på andre pinsedag reiser vi til Raufoss og skal reise oss mot et svært godt Raufoss-lag. Det blir trolig sesongens hardeste nøtt, og hvordan vi står frem i denne kampen blir en god tilbakemelding på om vi har lært av våre feil. Finpussen legges søndag, og vi skal sørge for at det er et heltent Elverumslag som skal gjøre alt for å gi Raufoss en skikkelig kamp!

Takk til speaker Per Steinar Krogsæter!
Takk til fotograf Jan Erik Ulvmoen!