Tredje og siste kvalifiseringskamp mot Sarpsborg FK

Nok en gang var det avreise fra Elverum Stadion, men ca. i 11-draget denne søndagen. Elverum Turbuss har vært en fantastisk reiseleder for oss som både er og forblir en tjeneste vi er heldige å benytte oss av. En viktig del av å gjøre en god prestasjon er nettopp det å ha en hyggelig reise til bortekamp. Vi reiser som nøytrale, men med et ansvar som et hjemmelag til sjarmerende Strømmen Stadion. Med kampstart kl. 15.00 har vi beregnet god tid til både en matbit og god taktikkprat i forkant av kampen.

Denne kampen kan forklares slik at vi er i angrepsposisjon, og er det laget som styrer kampen mest med ball. Sarpsborg er det laget som styrer mest uten ball, og lykkes godt med det i 1. omgang. Under oppvarmingen merket vi betydningen av vindkastene som påvirket ballbanen, og med motvind i 1. omgang blir vi enig om å spille mest mulig langs bakken. Vi gjør ikke helt som vi skal og sliter med å produsere, og blir stadig ledet ut til innkast som igjen ødelegger flyten i spillet. Vi er unøyaktige og udyktige i det meste vi gjør. Det å gå fra å være et forsvarende lag i to kamper tidligere, til å være et angripende lag virker å skape noe hodebry for både trenerteam og spillertropp. De to foregående kampene har vært hard motstand der vi har jobbet og slitt, noe som har tæret på både hode og kropp og gjør at vi virker småslitne mentalt. I bakhodet ligger også betydningen av et godt resultat i denne kampen.

Pausepraten blir derfor enkel og konkret med finjusteringer om å være tålmodige og kontrollere ballinnhavet. Vi ønsker å bygge overtall offensivt og gi motstanderlaget flere elverumsinger å bryne seg på i mellomrom og bakrom. I tillegg vet vi at det venter medvind for oss, noe vi også skal merke betydningen av.

Vi går ut til 2. omgang med en ro og en trygghet der vi maler motstanderen i fillebiter. Vi finner enklere kombinasjoner og alle er mer tro til sin posisjon og stoler på at lagvenninna gjør jobben. Etter hvert som Sarpsborg sprekker opp, begynner de virkelige målsjansene våre. Et tverrliggertreff av Nora Eriksson på frispark setter standarden, og laget får blod på tann. Det må likevel komme et halvhøyt innlegg som får en gufsen medvind over Sarpsborgs keeper i det 66. minutt før vi scorer! Forsvarskjempen Camilla Larsen som har tettet lukene bakover i hele kvaliken får den store ære av å få hull på byllen, noe som er vel fortjent! Etter dette skaper vi sjanse på sjanse. I det 83. minutt er det vår toppscorer i kvalifiseringen, Linnea Rustad som varter opp med nok scoring fra øverste hylle. Hun nekter å spille uten å score, og står derfor med mål i 3/3 kvalifiseringskamper. Kun ett minutt senere settes kronen på verket og prikken over i’en med en scoring i det 84. minutt. Vår hærfører Anna Brunstad setter ballen i kassa, noe som er svært fortjent med tanke på hennes betydning for laget med sin veiledning på banen, prestasjoner og hjemmelagde egentreningsprogram utenfor.

På stillingen 3-0 blåses kampen av. Det som kunne vært et jubelbrøl, endte opp med å bli en takknemlighet for at sesongen endelig er ferdig søndag 28. januar 2024. Vi sitter igjen med en delt følelse av kvaliken. Vi er enormt fornøyde med prestasjonen og resultatene, men byråkratiet setter en stopper for umiddelbar glede. Litt som supporterne av engelsk fotball forklarer seg på internett om hva VAR har gjort med scoringer. Nå venter vi i spenning på kretsens avgjørelse om kampen mellom FC Oslo og Sarpsborg FK som ikke ble gjennomført grunnet baneforholdene.

Uansett avgjørelse er det mange som kan trekkes frem for denne prestasjonen. Først og fremst er det et lag med stor L, men også et støtteapparat av Arne Skybak, Thomas Olsen, Stig Stubbrud og ikke minst Mari Gunnuldsen som fortjener en stor hyllest for å ha løftet Elverum Fotballs damelag til et nytt nivå. Her har man et flaggskip som klubben kan være ekstremt stolt av!