Alt etter deg, Reidar

Det var en veldig tung og ufattelig trist beskjed å få at Reidar Schjei har gått bort torsdag 4. juli. Reidar har betydd så mye for så mange, spesielt for oss i Elverum Fotball, og ikke minst meg personlig. Derfor føles det ikke naturlig å skrive om deg, men til deg.

Jeg er så utrolig takknemlig for alt du gjorde for meg. Jeg er stolt av å kunne kalle deg faren min innen fotballen, fordi det var du. Alt jeg bidrar med i Elverum Fotball, og ellers innen fotballen, er ting du har lært meg.

Du trente min «ordentlige» far i J/H, og kunne dra fram historien om at da jeg var med på trening som 2-åring, og gråt så mye at du måtte gå av banen og holde meg, mens fatter´n trente videre. Senere skulle du vise meg samme faderlige omsorgen på så mange områder innen fotballen.

  Da jeg begynte som trener tidlig på 2000-tallet dro du meg inn på trenerkursene dine. Først for at jeg fikk tatt dem selv, og deretter for å lære meg opp til å bli kursinstruktør, og følge i dine fotspor. Det har jeg gjort, og selv om jeg ikke kommer til å utdanne over 1.500 trenere som deg, så kan jeg rapportere om at delkurs 1-3 er gjennomført i klubben i vår, og jeg setter opp nye kurs til høsten.

  Da fotballinja på Elverum videregående skole startet opp midt på 2000-tallet var trente vi gruppa der sammen. Det vil si; jeg ledet øktene, mens du brøt inn da du følte jeg ikke var tydelig nok. Det kunne du ofte gjøre, men fordi du mente det godt, og ville jeg skulle lære. Etter øktene ventet fotballfaglig «grilling». Du stilte spørsmål, utfordret meg og formet meg. Alt for at jeg fort skulle bli klar for UEFA B-kurset i 2007. Der var du hovedveileder, og sørget for at jeg kom på fire-mannsgruppe med Ole Gunnar Solskjær, og satt ved siden av han i en hel uke. Alt for at jeg kunne lære enda mer. «Men Ole Gunnar har ikke vært trener mer enn i tre måneder, så husk at noe er du bedre enn han på», sa du, og bygde opp min selvtillit. Det bygde opp under din 80-20-regel. «Når du er på kurs og i faglige samlinger, så får du 80 prosent bekreftelse på hva du kan, og tar alltid med deg 20 prosent læring hjem».

  Du fulgte mitt engasjement i Uganda med Elverum Folkehøgskule tett, og det var derfor du anbefalte meg inn til å bli internasjonal instruktør i NFF. Der fikk jeg turer til Vietnam og Irak i 2010-2011 for å holde grasrottrenerkurs for barneskolelærere.

Den malen tok jeg med meg da jeg bodde i Uganda i 2011-2012, og utdannet over 60 trenere.

  I 2007, da vi satt oppe i Rolfshallen fortalte du entusiastisk om ideen du hadde om å starte FFO (Fotballens Fritidsordning). «Jeg skal lage dette til å bli en jobb, og den skal bli din når Tove pensjonerer seg og vi flytter til Trondheim», sa du. Og selvsagt holdt du ord. I 2013 fikk jeg fulltidsstilling i Elverum Fotball med FFO som hovedoppgave. Jeg har prøvd, og skal fortsette, å gjøre ting slik du har lært meg opp til. Og det er mye.

  Når vi i Elverum Fotball, har den årlige FRAM-turneringen på våren, så er det at vi starter og stopper kampene fra speakertårnet etter din idé. Når vi tar imot barna på FFO så er det alltid med et smil og en «high-five», og når vi avslutter er det med «kort applaus». Alt etter deg. 

Når jeg leder høgskole-trenerne gjennom planlegging, gjennomføring og evaluering, så lar jeg de få rom til å uttrykke seg selv, og prøve seg. Sånn som du gjorde.

Men hvis de ikke blir tydelige nok på læringsmomenter, så må jeg inn og overstyre. Akkurat slik som deg.

Når vi arrangerer TINE Fotballskole, er planlegging og logistikk et must. Derfor settes utstyr til trenerne frem etter grupper, deltakerlister og øktplaner legges i mapper, og det er en tydelig plan på å ha kontroll på alle barna («vi skal ikke ha noen i Glomma», sa du). Alt etter deg.

Når jeg holder trenerkurs, så setter jeg alltid opp navnelapper foran kursdeltakerne. Etter deg.

Når jeg er på Cupfinaleseminaret og møter respekterte fagfolk, som jeg nå er blitt godt kjent med, er det gjennom deg.

Da er det kanskje ikke tilfeldig at jeg i skrivende stund sitter i Uganda, og ved min side har jeg en mini-bok om mitt store idol, Maradona – gitt i gave fra deg, den aller siste gangen vi møttes i Rolfshallen.

Vi delte så mye, Reidar. Engasjementet for fotballen, utvikling, læring og utdanning blant trenerne, gleden over å se barn og unge ha det gøy med fotballen. Ja, til og med kroppslengden delte vi.

Vi i Elverum Fotball, og jeg spesielt, skal fortsette å ivareta dine ideer, verdier og evne til å se alle rundt oss og behandle de med respekt. For det har vi lært. Av deg.

Tusen takk, Reidar. Du vil bli savnet for alltid, men aldri glemt.

Din sønn i fotballen, Anders.